Fellesnevneren er grådighet

Alt ligger egentlig til rette for at dette skulle kunne være en av de mest miljøvennlige periodene i året.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Det uttrykker innsenderens mening. Ruben Oddekalv er leder i Norges Miljøvernforbund.

Jeg elsker julen med alle sine tradisjoner, sitt fokus på nærhet og mellommenneskelige relasjoner. Aller best liker jeg julegaveproduksjonen, enten jeg står i verkstedet og bygger noe, eller jeg lager forskjellige matvarer som gis bort til mer og mindre fornøyde mottakere.

Allikevel opplever jeg julen hvert år med en bismak: Det har vært jul i butikkene lenge. Kjøpefesten var godt i gang allerede i november.

For mange går vi nå inn i en av de fineste og roligste periodene i året, hvor hovedfokus er å kose seg og ha det trivelig med sine nærmeste. De fleste senker tempoet og har rolige dager. Alt ligger egentlig til rette for at julen skulle kunne være en av de mest miljøvennlige periodene i året, med fokus på de ekte og nære verdiene.

Julen handler om tradisjoner, og vi gjennomfører en rekke ritualer for å hedre tiden som har vært og de som har vært før oss. Slik er det nok for de fleste enda.

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gå ombord på forbrukskarusellen, men det er ikke så enkelt. Det tror jeg alle som har som har forsøkt å begrense gavekjøret har fått merke. Ønsker du å redusere antallet gaver du selv mottar, gir eller bidrar til, går du mot strømmen.

Samfunnet legger opp til at man skal kjøpe gaver til et stadig økende antall mottakere, og ikke minst, motta fra de samme. Det verste som kan skje er at man får gave av noen man ikke har kjøpt til, det må unngås for enhver pris. Like greit å bare ordne med en ekstra. Gaver skal kjøpes, og de skal helst ha en målbar verdi. Om mottaker trenger gaven, er åpenbart ikke så viktig lengre. Det viktigste virker å være selve gaven, ikke om det er behov for den.

Jeg er redd julen i altfor stor grad gått fra å handle om de nære verdiene, familien, hjemmelaget julemat, syv sorter og hjemmekos, til å bli årets største kjøpefest. En kjøpefest som attpåtil øker for hvert år.

Vi må ta selve julen tilbake. Den må ikke først og fremst handle om gaver, men om menneskene bak. Ikke kun for miljøets skyld, men også for familielivet. Jeg tror at dersom vi flytter fokuset fra gaver og materielle ting vi kanskje ikke trenger og over på de vi bryr oss om (menneskene bak gavene), så vil julefeiringen få en mye større verdi. Jeg tror faktisk dette er noe vi må være beviste på å lære våre barn.

Julefeiringen slik den fremstilles på kjøpesentrene, er i mine øyne helt på grensen til å bli selve symbolet på samfunnets overforbruk. På bekostning av alle de gode verdiene julen egentlig formidler.

Som en slags avsindig avslutning på kjøpe- og fråtsefesten julen har utviklet seg til, kommer nyttårsaften. År etter år settes nye rekorder for omsatt fyrverkeri. Med fare for å fremstå som tidenes festbrems, skulle jeg ønske privat fyrverkeri ble forbudt.

Nordmenn bruker hvert år mellom 300 og 350.000.000 kroner på fyrverkeri, og nyttårsaften er uten tvil årets giftigste dag. Tonnevis av forskjellige kjemikalier fyres bokstavelig talt opp i himmelen. Tenk hvor mye verdifullt man kunne gjort dersom man hadde brukt disse 300–350 millionene til miljøvern, humanitært arbeid eller, eller, eller. Listen over bedre bruksområder for de pengene er svært lang.

Spesielt går mine tanker til tamme og særlig ville dyr og fugler som helt uten forvarsel opplever at hele deres verden blir «sprengt i filler» av nordmenns grenseløse oppskytning av fyrverkeri.

Tiden for et forbud mot privat fyrverkeri er overmoden. Om ikke for lommebokens skyld så for miljøet, fugler og dyr som hvert år skremmes fra sans og samling for at noen av oss skal ha det «gøy».

Fellesnevneren for både den moderne julefeiringen og nyttårsfeiringen, er overforbruk og grådighet. Vi forsyner oss ukritisk av jordens ressurser og ser galant bort ifra at vi overforbruker på andres bekostning i nær sagt alle ledd.

Alle lamper er røde og alarmene uler. Likevel er vi som samfunn mest opptatt av hvordan vi skal få til mer vekst. Man har riktignok begynt å sette betegnelsen «grønn» foran, men la oss være ærlige, vekst og økt forbruk kan ikke bli verken grønt eller bærekraftig. Svaret på svært mange av forbrukssamfunnets store problemer er, dessverre vil mange si, reduksjon i forbruket.

Heldigvis opplever jeg at stadig flere deler mitt perspektiv på julen, og både hjemmelagde julegaver og en viss nøysomhet er på vei til å bli «trendy». Dette gir meg håp for de kommende julefeiringene og at vi med et redusert fokus på materielle «goder» vil åpne opp og gi rom til enda mer mellommenneskelig kjærlighet. Ikke kun for våre egne nærmeste, men også for hele samfunnet og alle rundt oss.